Anmeldelse av Mirami.chat: Diamantsvindelen, de skjulte «modellene» og et klistremerke til 700 kroner

Mirami.chat dukket opp på radaren min, og ærlig talt, fra det første sekundet jeg la øynene på dette domenet, gikk alarmklokkene mine som svindeletusker på høygir. Navnet høres nesten ut som en spansk oppfordring, «mira mí» (se på meg), men den triste realiteten er at det eneste de ønsker å se nærmere på, er sikkerhetskoden på bankkortet ditt. Jeg har dykket ned i denne nettsiden, som styres fra Slovakia, for å se om jeg kunne finne kjærligheten, eller om jeg, som jeg fryktet, bare ville møte et umettelig betalingssystem.

Rett etter at jeg landet på forsiden, forsøker estetikken å virke moderne, men det er noe her som lukter gammel felle. Jeg presenterer meg ikke for dere som en enkel bruker, men som detektiven som skal plukke fra hverandre hver eneste felle som Infoholders s.r.o., selskapet bak dette teateret, har rigget for å fange intetanende single nordmenn. Gjør dere klare, for det jeg har funnet i brukervilkårene deres og i deres absurde «diamantsystem», vil få dere til å miste lysten på nettdating fullstendig.

Hvordan fungerer Mirami.chat?

Mirami.chat følger det klassiske manuset for sider som er designet for å flå deg snarere enn å spleise deg. Registreringen går mistenkelig fort; de bryr seg ikke om hvem du er, de vil bare ha deg inn i innhegningen. Vel innenfor begynner «magien» med falske profiler å virke. Jeg la merke til med en gang at jentene (eller de påståtte jentene) er utrolig attraktive, med bilder som ser ut til å være hentet rett ut av moteblader eller, enda verre, fra bildebanker for amatørporno.

Da jeg gravde litt dypere i bunnteksten (footeren), fant jeg en detalj som avslører hele opplegget. I deres erklæring om overholdelse av amerikansk lov (18 U.S.C. 2257) kaller de uttrykkelig de registrerte personene for «modeller». Legg merke til denne detaljen: på en ekte datingside ser man etter «brukere» eller «partnere». Når siden selv innrømmer at de har «modeller», sier de deg rett opp i ansiktet at dette er et show, ikke et samfunn for single.

Dessuten er interaksjonen fullstendig manipulert. Knapt hadde jeg opprettet profilen min – uten bilde og med en tom beskrivelse – før innboksen min begynte å renne over. Hvordan er det mulig at så mange spektakulære kvinner vil snakke med en spøkelsesprofil? Svaret er enkelt: boter og automatiserte meldinger. Målet med disse frekke meldingene er at du skal bite på agnet og føle et tvingende behov for å svare. Og der, min venn, krasjer du inn i betalingsmuren. Du kan ikke skrive et enkelt «hei» uten å åpne lommeboken.

Trikset med brukervilkårene

Da jeg leste det som står med liten skrift, som ingen leser (men som jeg gjør), så jeg at Infoholders s.r.o. fraskriver seg alt ansvar angående oppførsel. Men det mest oppsiktsvekkende er deres policy rundt «Virtuell Valuta». De sier klart og tydelig: «Kjøp av Virtuell Valuta refunderes ikke». I praksis betyr det: hvis du innser at du snakker med en algoritme og vil ha pengene dine tilbake, kommer de til å henvise deg til klausul 7 i vilkårene sine med et lurt smil.

Hvor mye koster Mirami.chat?

Her beveger vi oss ut på dypt vann. Mirami.chat fungerer ikke med et transparent månedsabonnement, men med et system av «diamanter» som er designet spesifikt for at du skal miste oversikten over hvor mye du egentlig bruker. Jeg fant frem kalkulatoren for å oversette deres «edelstener» til norske kroner, og resultatet er skremmende.

La oss først se på ladepakkene jeg fant (omregnet til NOK etter dagens kurs):

Det høres lite ut, ikke sant? Rundt 60 øre per diamant. Men problemet åpenbarer seg når du ser hva den minste lille handling koster. Jeg oppdaget at prisene for å sende virtuelle «gaver» (som ikke er noe annet enn verdiløse digitale klistremerker) er fullstendig hårreisende.

Den virkelige prisen for interaksjon

Ta en titt på denne tabellen over kostnadene for gaver og handlinger som de krever for interaksjon. Jeg har gjort omregningen basert på den gjennomsnittlige diamantprisen:

Se nøye på galskapen med «Bilen» eller «Ringen». Gaven «Bil» koster 1090 diamanter. Den dyreste pakken de selger inneholder 900 diamanter for drøyt 550 kroner! Det betyr at for å sende en tegning av en bil til en «modell» (som sannsynligvis ikke engang er personen som svarer deg), må du kjøpe den dyreste pakken og deretter fylle på med enda en. Vi snakker om å bruke nesten 660 kroner for et klistremerke. Det er organisert ran.

Og hvis du vil ta en videosamtale, belaster de deg 28 diamanter per minutt. En samtale på 10 minutter koster deg nærmere 170 kroner. Og husk: selskapet forbeholder seg retten til å endre disse prisene når som helst, i henhold til deres klausul 6.

Er Mirami.chat ekte?

Nei, jeg anser kategorisk ikke Mirami.chat som en «ekte» datingside i den forstand at man kan finne en genuin partner der. Det er en forkledd plattform for voksenunderholdning, drevet av Infoholders s.r.o. fra Slovakia (adresse Borova 4, Kostoliste).

Jeg har sjekket betalingsløsningene deres, og de jobber med Verotel og Securion Pay. Verotel er kjent for å være en betalingsformidler for «høyrisikobransjer», og brukes nesten utelukkende av porno- og camgirl-industrien, ikke av seriøse datingsider som Møteplassen eller Match.com. Dette bekrefter mistankene mine: du betaler ikke for å treffe folk, du betaler for tilgang til digital underholdning.

Profilbildene er for perfekte, og da jeg gjorde omvendte bildesøk på noen av dem, dukket de opp på nettsider for vokseninnhold eller på sosiale medier i land som ikke stemmer overens med stedet som er oppgitt i profilen. Alt er regissert for å holde deg fast slik at du kjøper diamanter. Meldingene du får er agn. Hvis det var en ekte side, ville de ikke trengt å gjemme seg bak begreper som «modeller» i sin amerikanske lovtekst, og heller ikke bruke en vanskelig sporbar virtuell valuta for å tømme kortet ditt.

Min mening om Mirami.chat

Jeg når slutten av denne analysen med en dårlig smak i munnen, som alltid når jeg snubler over disse «fellene for ensomme». Mirami.chat er, etter min mening, en pengemaskin designet for å utnytte andres ensomhet. Det faktum at de kaller brukerne sine for «modeller» og tar betalt nesten 660 kroner for å sende en tegning av en digital bil, føles som en fornærmelse mot intelligensen.

Det som irriterer meg mest, er samvittighetsløsheten. De bombarderer deg med falske meldinger for at du skal dra frem kredittkortet. Når du først betaler, havner du i en utgiftsspiral der hvert minutt og hver emoji koster ekte penger, uten mulighet til refusjon i henhold til deres egne urimelige regler. Infoholders s.r.o. har skapt et lukket system der du er den eneste inntektskilden og «jentene» er agnet. Jeg ser ingen som helst reell sjanse til å finne et forhold her, bare en sjanse til å lage et hull i bankkontoen din. Mitt råd er: løp fra alle sider som bruker «diamanter» eller «mynter» for å snakke; kjærlighet skal ikke ha et taksameter.

F.A.Q